September 2016: Markens grøde - revisited

«Markens grøde - revisited». Rogaland Teater. Av: Tatu Hämäläinen og Tora von Platen etter Knut Hamsun. Med: Lars Funderud Johannessen, Ingrid Rusten, Kirsten Hofseth, Ragnhild Arnestad Mønness, Biniam Abbai Gezai, samt skuespillere fra barne- og ungdomsteatret. Regi: Tatu Hämäläinen. 

KOMMENTAR: Litt for generelt.

TERNING: FIRE

  

Lettlest gjenlest

Jordens vekster blir til økonomisk vekst blir til litt for viltvoksende kontekst.

TEATER: Alt teater som springer ut fra tekst er, på ett eller annet nivå, tekstanalyse. Dette lyder opplagt, men det er ikke selvfølgelig. Der finnes mange grader langs analyseskalaen, fra gjenfortelling til kritisk forskning. «Markens grøde - revisited» er en teaterforestilling som rommer gjenlesning og gjengivelse, samt forsøk på å analysere gammel kontekst og forsøk på å oppdatere og tilføre ny kontekst. De uttalte ambisjonene går videre enn de faktiske forsøkene.

Språklig stilskifte

Der finnes både underforståtte og uttalte kontekstutvidelser i teateroppsetningen. Utvalgte nøkkelhendelser og mer symbolske hendelser fra Hamsun-romanen er iblandet utdrag fra samme forfatters «Pan» og Jean Gionos «Que ma joie demeure». Dialogen er iført en språkdrakt som ligger nærmere vår tids bruksspråk enn forfatterens mer dikteriske vendinger. Ordkunst er ikke prioritert. På ett tidspunkt sier Ragnhild Arnestad Mønness «drit og dra».
Ikke for det, språklig sett er nok «Markens grøde» Hamsuns mest nøkterne roman. Han, som gjerne brukte mange og store ord både om små og store saker, skrev der om mennesker som brukte få og små ord også om de aller største følelser, det aller største slit og de aller største tragedier. Det bilderike, kommenterende språket begrenset han til sine egne beskrivelser. Noen av disse beskrivende passasjene er inkludert som opplesningsscener i teatermanuset, men brorparten av forestillingen består av utspilte situasjoner. De voksne skuespillerne veksler på å opptre i de ulike sentrale rollene, med utstrakt bruk av navn for å være helt sikre på at publikum forstår hvem som er hvem, om situasjonene ikke skulle gjøre det klart nok. De unge skuespillerne fra barne- og ungdomsteatret (to ulike lag for ulike kvelder) har rollene som Isak og Ingers barn.

Menneske og maskin

Tiden før pause er mer gjenfortellende og følgelig også mer oversiktlig enn tiden etter pause, skjønt det er lagt inn hint og koblinger mot vår tids økonomiske og økologiske problemer i begge delene. Noen er subtile: En kaffetrakter er tegn på industrialisering. Noen ikke: «Jeg har vært her i 9000 år», sier samen. Etter pause kommer de tydeligste forsøkene på å koble sammen spørsmål om markens grøde og forbrukets vekst, om kapitalisme, forbruksfest, sosial fordeling og hvor mye kloden kan tåle. En forbrukerfestsekvens der det drikkes og danses og rekvisittene herjes med, mens Kirsten Hofseth går rundt og skjenker vin fra en vinkartong-pose hun har fastteipet på magen, er småmorsom, men, som mye av det den er omgitt av, noe for generell til å kunne provosere fram reaksjoner. Analysen blir vel lettvint.

Scenografisk er hele teaterrommet kledd i finér, naturnært, med en haug av finmalt torv som sentralt element. Dette kombineres med synliggjort teatermaskineri, som røykmaskin og vifter, i en kontrast mellom det naturbundne og det menneskelig tilførte - «Markens grøde»s hovedmotsetning.

Premieren fant sted på Rogaland Teater 10. september 2016. Anmeldelsen er skrevet med grunnlag i forestillingen 13. september.